|
|
|
Alle starter å bruke språket med å lære det. Ved å øve seg. Det er vanligvis ikke noe problemer rundt dette. Alle har bruk for veiledning, så mye som mulig hvis de skal bli gode. Det er også bruk for teknologi. Bøker, for eksempel, er en stor hjelp, og de er teknologi.
De fleste voksne synes det er vanskelig å lære et nytt språk, og trenger mer å støtte seg til. Teknologi er mer avgjørende fordi det er mindre direkte veiledning å få. Men selv om det er vanskelig å lære et nytt språk, særlig som voksen, så er det ikke noe problem.
Yak-Yak-programmet viser seg å være en nyttig teknologisk utvikling. Man kan ha fordeler av det uten å ha noe språkproblem. Yak-Yak er helt enkelt et nytt verktøy, i tillegg til de vi allerede har for å takle en vanskelig oppgave.
Men ofte er det slik at en ny teknologisk utvikling kommer som en løsning på et konkret problem.
Det finnes språklige handikap som gjør det vanskelig - eller direkte umulig - å stave, skrive, lese eller snakke. Dysleksi, altså ordblindhet, er nok det mest kjente fenomenet, mens afasi ikke er så kjent. Det er vidt forskjellige alvorlighetsgrader ved disse tilstandene, fra det ufordelaktige til et regulært handikap.
Dataprogrammet Yak-Yak ble opprinnelig laget for å ta seg av disse problemene, særlig de vanskeligste. Før programmet kom fantes det ingenting.
Det er et hjelpemiddel, et verktøy. Ikke noen "metode" eller noe "system" eller noen "filosofi". Det er som med all teknologi, det kreves en viss veiledning for at man kan bruke det riktig. For eksempel at noen ser i bruksanvisningen, og kan veilede de daglige brukerne. Hvor mye veiledning som skal til avhenger av omstendighetene.
Yak-Yak har vært i bruk i Skandinavia i noen år. I hundrevis av private hjem, skoler og institusjoner hjelper Yak-Yak brukerne med språket deres. Programmet hjelper også brukere som har dysleksi eller afasi i en grad som gjør det til et handikap.
Yak-Yak ble først utviklet til - og dermed med hjelp fra - en ung kvinne som led av global afasi og oral apraksi. Kvinnen kunne etter to år ikke uttale mer enn 50 ord, hun skrev uforståelig, og hun kunne ikke lese. Senere fikk hun tilbake store deler av språket sitt.
Under utviklingen av Yak-Yak kom mer enn 400 logopeder, spesiallærere og psykologer til demonstrasjoner og seminarer. De ønsket å se hvordan programmet fungerte. Deres innsikt ble tatt i betraktning, og kommer nå brukerne til gode. Ikke minst forslag fra kommende brukere ble tatt i betraktning, inkludert barn som skulle lære å lese og skrive for første gang.
Derfor har Yak-Yak nå et bredt spektrum av brukere. Inkludert de som av ganske vanlige grunner ikke mestrer et språk som de ønsker å bruke.
Undersøkelser, brukerhistorier, pressen.
